Alt Om Lingvistikk

produksjonen av tale innebærer 3 prosesser:

Initiering: Sette luft i bevegelse gjennom vokalkanalen.

Fonasjon: modifisering av luftstrømmen når den passerer gjennom strupehodet(relatert til voicing).

Artikulasjon: utformingen av luftstrømmen for å generere bestemte lydtyper (relatert til måte)

Artikulatorisk fonetikk refererer til «aspekter av fonetikk som ser på hvordan lydene av tale er laget med organene i vokalkanalen» Ogden (2009:173).

Artikulatorisk fonetikk kan bli sett på som delt opp i tre områder for å beskrive konsonanter. Disse er henholdsvis stemme, sted og måte. Hver av disse vil nå bli diskutert separat, selv om alle tre områdene kombinerer sammen i produksjonen av tale.

1) Voice

på engelsk har vi både stemt og stemmeløse lyder. En lyd passer inn i en av disse kategoriene i henhold til hvordan vokalfoldene oppfører seg når en talelyd produseres.

Voiced: Voiced lyder er lyder som involverer stemmebåndsvibrasjoner når de produseres. Eksempler på stemte lyder er / b, d, v, m/.

hvis du plasserer to fingre på hver side av forsiden av nakken, like under kjevebenet, og produserer en lyd, bør du kunne føle en vibrerende følelse. Dette forteller deg at en lyd er uttalt.

Stemmeløs: Stemmeløse lyder er lyder som produseres uten stemmebåndsvibrasjon. Eksempler på stemmeløse lyder på engelsk er /s, t, p, f/.
2) Sted

vokalkanalen består av forskjellige seksjoner, som spiller en sentral rolle i produksjonen av tale. Disse seksjonene kalles artikulatorer og er det som gjør talelyder mulig. De kan deles inn i to typer.

den aktive artikulatoren er artikulatoren som beveger seg mot en annen artikulator i produksjonen av en talelyd. Denne artikulatoren beveger seg mot en annen artikulator for å danne en lukning av en eller annen type i vokalkanalen (dvs.åpen tilnærming, lukk, etc – definer)

den passive artikulatoren er artikulatoren som forblir stasjonær i produksjonen av en talelyd. Ofte er dette målet som den aktive articulatoren beveger seg mot (i.den harde ganen).

jeg vil nå snakke om de forskjellige artikulasjonsstedene i vokalområdet

• Bilabial: Bilabiale lyder involverer øvre og nedre lepper. Ved produksjon av en bilabial lyd kommer leppene i kontakt med hverandre for å danne en effektiv innsnevring. På engelsk er /p, b,m/ bilabiale lyder.

• Labiodental: Labiodental lyder involverer underleppen (labial) og øvre tenner (dental) som kommer i kontakt med hverandre for å danne en effektiv innsnevring i vokalkanalen. Eksempler på labiodental lyder på engelsk er / f, v/. Labiodental lyder kan deles inn i to typer.

A) Endolabial: lyder produsert der de øvre tennene presses mot innsiden av underleppen.

b) Eksolabial: lyder produsert der de øvre tennene presses mot ytre siden av underleppen.

• Dental: Dental lyder involverer tungen tips (aktiv articulator) å komme i kontakt med de øvre tennene for å danne en innsnevring. Eksempler På Tannlyder på norsk er / θ, ð/. Hvis en lyd er produsert der tungen er mellom øvre og nedre tenner, er det tilskrevet begrepet ‘interdental’.

• Alveolar: Først og fremst, før jeg forklarer hva en alveolar lyd er, er det nyttig å lokalisere alveolar ridge selv. Hvis du plasserer tungen rett bak tennene og flytte den rundt, vil du føle en benete slags ridge. Dette er kjent som alveolar ridge. Alveolære lyder involverer den fremre delen av tungen som kommer i kontakt med alveolar ryggen for å danne en effektiv innsnevring i vokalkanalen. Eksempler på alveolære lyder på engelsk er /t,d,n,l, s/.

• Postalveolar: Postalveolar lyder er laget litt lenger tilbake (‘post’) fra alveolar ryggen. En postalveolar lyd produseres når tungen kommer i kontakt med den postalveolære regionen i munnen din. Eksempler på post-alveolære lyder på norsk er / ʃ, ʒ

• Palatal: Palatal lyder er laget med tungen kroppen(den store, kjøttfulle delen av tungen). Tungen kroppen reiser opp mot den harde ganen i munnen (kuppel formet taket av munnen) for å danne en effektiv innsnevring. Et eksempel på en palatal lyder på engelsk er / j/, vanligvis stavet som < y>.

• Velar: Velar lyder er laget når baksiden av tungen (tungen dorsum) hever mot den myke ganen, som ligger på baksiden av taket av munnen. Denne myke ganen er kjent som velum. En effektiv innsnevring dannes da når disse to artikulatorene kommer i kontakt med hverandre. Eksempler på velarlyder på engelsk er / k, g ŋ/.

3) Måte

enkelt sagt refererer artikulasjonsmåten til måten en lyd er laget på, i motsetning til hvor den er laget. Lyder varierer i måten de produseres på. Når artikulatorene bringes mot hverandre, varierer luftstrømmen i henhold til den spesifikke lydtypen. For eksempel kan luftstrømmen være helt blokkert eller gjort turbulent.

1) Stopp artikulasjoner:

Stopp artikulasjoner er lyder som involverer en fullstendig lukning i vokalkanalen. Lukkingen dannes når to artikulatorer kommer sammen for å hindre at luft kommer ut mellom dem. Stopp artikulasjoner kan kategoriseres i henhold til hvilken type luftstrøm som er involvert. Typen av luftstrøm kan være oral (plosiver) eller nasal (nasaler). Jeg skal nå snakke om både plosiver og nasaler separat.

1a) Plosiver: er lyder som er laget med en fullstendig lukning i muntlig (vokal) kanal. Velumet heves under en plosiv lyd, som forhindrer luft i å rømme gjennom nesehulen. Engelsk plosiver er lydene / p, b, t, d, k, g/. Plosiver kan holdes i ganske lang tid og er dermed også kalt ‘vedlikeholdbare stopp’.

1b) Nasaler ligner plosiver i forhold til å være lyder som er laget med en fullstendig lukning i muntlig (vokal) kanal. Velumet senkes imidlertid under neselyder, noe som gjør at luftstrømmen kan rømme gjennom nesehulen. Det er 3 nasale lyder som forekommer på engelsk/m,n, ŋ /

2) Frikativer:

Frikative lyder produseres ved å begrense avstanden mellom de aktive og passive artikulatorene som får dem til å være i nær tilnærming. Dette fører til at luftstrømmen blir turbulent når den passerer mellom de to artikulatorene som er involvert i å produsere en frikativ lyd. Engelske frikativer er lyder som / f, v,θ, ð,s, z,ʃ, ʒ /

3) Omtrentlige:

Omtrentlige lyder opprettes ved å begrense avstanden mellom de to artikulatorene. Selv om avstanden, i motsetning til frikativer, ikke er bred nok til å skape turbulent luftstrøm. Engelsk har 4 approximant lyder som er / w, j, r, l/.

Vokaler

når det gjelder vokaler, bruker vi en annen spesifikasjon for å beskrive dem. Vi ser på tungenes vertikale posisjon, den horisontale posisjonen til tungen og leppeposisjonen.

Vokaler er laget med en fri passasje av luftstrøm ned midtlinjen av vokalkanalen. De er vanligvis uttrykt og produseres uten friksjon.

1) Vertikal tunge posisjon (lukk-åpen): vertikal tunge posisjon refererer til hvor nær tungen er til taket av munnen i produksjonen av en vokal. Hvis tungen er nær, er det gitt etiketten tett. Men hvis tungen er lav i munnen når en vokal er produsert, er den gitt etiketten åpen. + lukk-midt / åpen midt (se nedenfor).

Noen eksempler på åpne vokaler: ɪ, ʊ

noen eksempler på nære vokaler: æ, ɒ

2) Horisontal tungeposisjon (foran, midt, bak): Horisontal tunge refererer til hvor tungen er plassert i vokalkanalen når det gjelder’ foran ‘eller’ bak ‘ når en vokal produseres. Hvis tungen er på forsiden av munnen, er den gitt etiketten foran, hvis tungen er midt i munnen, er den gitt etiketten midt og hvis tungen er på baksiden av munnen, er den gitt etiketten tilbake.

noen eksempler på fremre vokaler: ɪ , e, æ

noen eksempler på midtre vokaler: ə

noen eksempler på bakre vokaler: ʌ,ɒ

3) Leppeposisjon: slik det utledes, gjelder leppeposisjon plasseringen av leppene når en vokal blir produsert. Leppene kan enten være runde, spredte eller nøytrale.

eksempler på runde vokaler: u, o

Eksempler på spredte vokaler: ɪ, ɛ

det finnes også ulike kategorier av vokaler, for eksempel: monoftonger og diftonger.

Monoftonger: Monoftonger er vokaler som produseres av en relativt stabil tungeposisjon.

Monoftonger kan deles inn i to kategorier i henhold til deres varighet. Disse er lange og korte vokaler og deres varighet er speilet i navnene deres.

Eksempler på korte vokaler: e, æ, ɪ, ʊ

Eksempler på lange vokaler: ɔ:, i:, u: