Bly og kreft hos mennesker: hvor er vi nå?

Bakgrunn: Bly er bare svakt mutagent, men in vitro hemmer DET DNA-reparasjon og virker synergistisk med andre mutagener. Blyacetat administrert oralt, kutant eller intraperitonealt forårsaker nyrekreft, hjernekreft (gliomer) og lungekreft hos gnagere, og virker synergistisk med andre kreftfremkallende stoffer. De fleste cytogenetiske studier av eksponerte arbeidstakere har vist økning i kromosomavvik eller søsterkromatidutveksling, inkludert noen studier med positiv eksponeringsresponsstrender. Det er åtte studier av kreft dødelighet eller forekomst blant svært utsatte arbeidstakere; de fleste er kohortstudier av bly smelteverk eller batteriarbeidere eksponert for flere tiår siden.

Metoder: vi gjennomgikk de epidemologiske studiene med hensyn til kreft.

Resultater: disse studiene gir noen bevis på økt risiko for lungekreft (RR = 1,30, 1,15-1.46, 675 observerte dødsfall) og magekreft (kombinert RR = 1,34, 1,14-1,57, 181 observert). Imidlertid er lungekreft funnene ikke konsistente på tvers av studier, og confounding av arsen kan påvirke studien med den høyeste lungekreft RR. Utelukkelse av den studien gir en kombinert lungekreft RR på 1,14 (1,04-1,73). Det er lite bevis for økt risiko for nyrekreft (kombinert RR = 1,01, 0. 72-1, 42, 40 observert) eller hjernekreft (kombinert RR = 1,06, 0,81-1,40, 69 observert). Imidlertid viser to studier en todelt økning i nyrekreft, og en studie viser et betydelig overskudd av gliomer. Iarc klassifiserte bly som et «mulig humant karsinogen» basert på tilstrekkelige dyredata og utilstrekkelige humane data i 1987. Seks av de åtte studiene som er nevnt ovenfor, er publisert siden 1987.

Konklusjoner: Samlet sett er det bare svake bevis som forbinder bly med kreft; de mest sannsynlige kandidatene er lungekreft, magekreft og gliomer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.