så i utgangspunktet har jeg to yngre søstre. En av dem er 1,5 år yngre og den andre er 3 år yngre. Jeg har alltid vært veldig nær den som er nær min alder som vi er ganske like (vi ser like ut, vi får begge gode karakterer, vi liker de samme tingene) og jeg har til tider følt at den yngste ikke engang er søsteren min fordi vi ikke ser like ut (hun har blondt hår og grønne øyne, og jeg har svart hår og brune øyne, og hun er ingenting som meg). Vel, jeg er 18 nå, og da jeg var 10/11-13, kunne jeg ikke helt kontrollere hormonene mine. Jeg ville spille spill med min yngste søster som var slags seksuell og jeg vil alltid ta på hennes rumpe. Hun deltok i spillene, og da vi ikke spilte og jeg gjorde det, ville hun ikke ha noe imot, hun ville se på tv og ignorere det, eller jeg ville røre ved det mens hun hjalp henne med leksene sine. Jeg har aldri gjort denne typen ting med søsteren nærmere min alder. Alt jeg noensinne rørt var hennes rumpe, jeg var bare fascinert av det. Jeg har aldri lagt en hånd på hennes bryster eller vagina. Vel åpenbart nå som jeg skjønner hva jeg har gjort, FØLER JEG MEG FORFERDELIG. Jeg planlegger å be om unnskyldning veldig snart, ganske mye neste gang jeg er hjemme alene med henne, skal jeg. Jeg skal fortelle henne hvor lei meg jeg er, og at jeg håper hun kan tilgi meg for å være en så fryktelig storebror. Jeg kan fortsatt ikke hjelpe å føle meg så feil skjønt. Hun er veldig populær på skolen og er ferdig med 9. klasse nå. Jeg føler meg som en forferdelig person, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror den viktigste grunnen til at jeg postet på dette nettstedet er bare for å se om noen andre har opplevd dette eller vet om noe som dette, eller om jeg er den eneste. Jeg vil også vite om jeg kan komme over det, eller det er noen irredeemable fordømmelse. Det får meg til å føle at jeg har noe å skjule fra andre mennesker, og jeg føler at hvis jeg kommer inn i et virkelig dypt og romantisk forhold med noen i fremtiden, vil de tro det er syk eller feil og vende seg bort fra meg. Jeg vil bare vite at jeg kan bli akseptert. Jeg har tenkt på å snakke om dette med foreldrene mine, men da bestemte jeg meg for det. Er dette enda noe som bør bringes opp i et forhold eller er historien best igjen usagt? Vennligst hjelp!