The Prioress rides side-salen, en dame-lignende praksis som hadde, men nylig kommet i stil:
Ful semyly hir wympul pynched was,
hir nose tretys, hir eyen greye as glas,
Hir mouth full smal, Og Therto Softe og Reed.
men sikkert hadde hun en rettferdig forheed;
. . .
Ful fetys var hir cloke, som jeg var krig.
av smal korall om leie arm hun bar
En peire av bedes, gauded al med grene. . .
____________________________
Kort Oppsummering:
i det Fjerne Asia går et lite barn gjennom ghettoen på vei til skolen og synger Alma redemptoris mens han går. Jødene, rasende, ansetter et mord som griper barnet, kutter halsen og kaster kroppen i en do. Barnets distraught mor søker etter ham gjennom ghettoen. Vidunderlig barnet begynner å synge; provost kommer, setter Jødene til døden, og har barnet båret til kirken. Der forklarer barnet At Jomfru Maria la et korn på tungen, og han vil synge til det er fjernet. Når kornet er fjernet, gir barnet opp spøkelset. Han ble begravet som martyr.]
Studenter som leser denne teksten for første gang, kan finne en interlinear oversettelse av Både Shipman-Prioress Link og Prioress’ Tale nyttig.
____________________________
Kontekstuell Informasjon:
Priorinnens Fortelling er et «jomfruens mirakel», en populær sjanger av andakt litteratur. Historiene er korte, ofte som barns eventyr, Med Jødens figur som spiller delen av «boogie-mannen», fra Hvilken Jomfruen, som en eventyrmor, beskytter helter og heltinnen. Den spesielle fortellingen Som Chaucer bruker var ganske populær, og den har overlevd i en rekke versjoner. Typisk er det bevart I Vernon-Manuskriptet: Vernon version (modernisert).
denne fortellingen er blant De mest ømme I Canterbury Tales ; den korte vignetten av livet i en fjortende århundre grammatikkskole er en utsøkt touch. Det appellerte spesielt til nittende århundre poeter og kritikere. Matthew Arnold benyttet en linje fra Den for å illustrere Chaucers fineste vers, Og William Wordsworth oversatte Det til moderne engelsk.
likevel, Som Wordsworth skrev, er denne ømheten satt i en kontekst av » voldsom bigotry.»Historien er voldsomt antisemittisk. Den er forankret i den gamle og vedvarende myten om «blodskrekk», historien Om Jøder som myrder Kristne barn. Middelalder paver fordømte injurier og oppfordret toleranse For Jødene. For Eksempel Er Gregory Xs Brev Om Jødene (1271-76) entydig i sin fordømmelse av denne «elendige» påskudd for forfølgelse. I 1419 fordømte Pave Martin V utvetydig slik vold. (For ytterligere eksempler se avsnittet Om Middelalderens Jødiske Liv I Paul Halsalls Svært nyttige Internet Medieval Sourcebook.
til Tross For pavene, forble antisemittismen et permanent trekk ved middelalderens liv, Og Chaucer gjentok bakvaskelsen. Kritikere, ivrige etter å flytte skylden bort Fra Chaucer, har hevdet at Priorinnen, ikke Chaucer, er ansvarlig for antisemittismen i fortellingen. Prior, de hevder, er en dårlig nonne og hennes fortelling er bevis på det faktum. Likevel Kjente Priorinnen sannsynligvis Ingen Jøder (de ble utvist Fra England i 1290) og de eksisterer for henne hovedsakelig som en litterær konvensjon av «jomfruens mirakler».»Den bereiste Chaucer har ingen slik unnskyldning. Som Riverside Chaucer, s. 16, sier Det: «Chaucer var en mann av sin tid, dele sine feil så vel som dens dyder.»
For et nylig syn på dette problemet, se: Philip S. Alexander, «Fru Eglentyne, Geoffrey Chaucer Og Problemet Med Middelalderens Antisemittisme,» Bulletin Of The John Rylands Library Of Manchester 74 (1992), 109-20.
for en bibliografi over kritiske og vitenskapelige arbeider om Prioressens Fortelling, klikk her.