begrepet inuit (flertall Av inuk ‘man’) refererer til en gruppe urfolk i de sirkumpolare regionene I Alaska, Canada og Grønland. Begrepet brukes også om kontinuum av språkvarianter som snakkes Av Inuittene. Inuit er en Gruppe på fem nært beslektede språk som tilhører eskimo-grenen av Eskimo-Aleutisk språkfamilien. Tre av disse språkene, som snakkes I Canada og Grønland, er referert Til Som Inuktitut. To språk, snakkes I Alaska, er referert Til Som Inupiatun (Ethnologue). Inuittene selv bruker forskjellige navn for å referere til sine egne språk. Begrepet Eskimo er et nedsettende ord I Algonquian som betyr ‘eater av rått kjøtt’. De nomadiske Inuittene antas å ha sin opprinnelse i det nordøstlige Sibir og begynte å migrere østover over Beringstredet Til Alaska og deretter over nord-Canada Til Grønland i vidt adskilte grupper rundt 2000 F.KR. Som et resultat, snarere Enn å være et enkelt språk, Inuit er et kontinuum av varianter som ikke er lett forståelig på sine geografiske ytterpunktene.
|
Inuittene
|
||
|---|---|---|
| Inuinnaqtun (Vest-Kanadisk Inuit, Vest-Kanadisk Inuktitut)) | 410 | Spredte kystsamfunn I Vestlige Og Nordlige Canada. Lovbestemte provinsielle arbeidsspråk I Nordvestterritoriene. |
| Inuktitut (Østlige Canadiske Inuitter)) | 34,100 | Hudson Strait områder, øst gjennom Nunavut, sørlige Baffin Island, og nordlige kyst bosetninger I Quebec, fortsetter langs Nord-Atlanteren kysten, Newfoundland Og Labrador. |
| Inuktitut, Grønlandsk (Grønlandsk, Kalaallisut) | 57,000 | Grønland, Danmark. Lovbestemt nasjonalt språk |
| Inupiatun, Nord Alaskan (Nord Alaskan Inupiat, Inupiat, «Eskimo») | 13,500 | Alaska, Norton Sound og Point Hope, usa. |
| Inupiatun, Nordvest Alaskan (Nordvest Alaska Inupiat, Inupiatun, «Eskimo») | 5,580 | Alaska, Kobuk-Elven, Noatak-Elven, Seward-Halvøya og Beringstredet. |
Status
inuittvarianter har en annen status, avhengig av landet der De snakkes:
- Grønland
den største gruppen av inuitttalende bor I Grønland Og Danmark (57 000). I Grønland, den offisielle formen For Inuit, er et av de offisielle språkene i staten (sammen med dansk). Det kalles Kalaallisut. - Canada
i Canada brukes ordet Inuktitut om Alle Canadiske varianter Av Inuitter. Inuktitut er anerkjent som det offisielle språket I Nunavut-Territoriet (sammen med engelsk og fransk) og Nordvestterritoriene (sammen med engelsk, fransk og flere andre urfolksspråk). Det har også juridisk anerkjennelse i Nunavik – en Del Av Quebec-hvor det er anerkjent i Det franske Språket Som det offisielle undervisningsspråket for Inuitskoler. Det har også noen anerkjennelse I Nunatsiavut-Inuit området Labrador. Inuit brukes i trykte og elektroniske medier I Canada og Grønland. Inuit Circumpolar Conference har en kommisjon dedikert Til bevaring Av Inuit og utvikling av et felles skriftsystem for språket. - USA
Inuitter har ingen offisiell status I Alaska.
Dialekter
Alle inuittiske varianter har en rekke dialekter knyttet til deres geografiske plassering.
Struktur
Lydsystem
Nesten alle dialekter Av Inuitter har bare tre grunnleggende vokaler som kan være korte eller lange. Vokallengde gjør en forskjell i ordets betydning. I Nunavut standard Romersk ortografi lange vokaler er skrevet som en dobbel vokal. Denne regelen gjelder ikke alltid For Alaskan dialekter og Noen Områder Av Grønland. Vokalsekvenser er begrenset til to tilstøtende vokaler.
| Lukk |
i
|
. |
u
|
| Mid | |||
| Åpne |
a
|
Konsonanter
Dialekter kan variere noe i antall konsonanter. Inuittenes nunavut-dialekter har femten konsonanter. Andre dialekter kan ha mer. Konsonantklynger er begrenset til sekvenser av to konsonanter.
| Labial | Alveolar | Palatal | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stopper | stemmeløse |
s.
|
t
|
k
|
q
|
|
| stemt |
ɟ
|
g
|
ɢ
|
|||
| Frikativer | ustemte |
s
|
||||
| lateral |
v
|
ɬ
|
||||
| Lateraler | ustemte | |||||
| stemt |
l
|
|||||
| Nasaler |
m
|
n
|
ŋ
|
|||
| Semi-vokaler |
j
|
|||||
- /p/, /t/, /k/, /q/ er unaspirated, dvs., som er produsert uten et vindpust i lufta, som i engelsk.
- /q/, /ɢ/ har ingen ekvivalenter på engelsk
- /ɟ / har ingen ekvivalenter i Engelsk
- /ɬ / har ingen ekvivalenter på engelsk
- /j/ = y i yam
Stress
plassering av stress i et ord påvirker ordets betydning.
Grammatikk
Som Andre Eskimo-Aleutiske språk er Inuittiske språk polysyntetiske, dvs. grammatiske funksjoner representeres av en streng av suffikser knyttet til røtter og stengler. Som et resultat har Inuittiske språk mange lange ord som tilsvarer hele setninger i analytiske språk som engelsk. For Eksempel Består det Inuktitut ordet tusaatsiarunnanngittualuujunga ‘jeg kan ikke høre veldig bra’ av elementene tusaa ‘høre’ + tsiaq ‘ vel ‘+ junnaq ‘kunne’ + nngit ‘ikke’ + tualuu ‘veldig mye ‘ + junga’ lst person entall, present, indikativ, ikke-spesifikk ‘ (eksempel Fra Wikipedia).
Alle inuittiske språk er Ergative-Absolutive. Dette betyr at subjekter av intransitive verb og objekter av transitive verb er merket Med Absolutiv kasus, mens subjekter av transitive verb er merket Med Ergativ kasus. Dette skiller Seg fra Indoeuropeiske språk som markerer subjektet til både transitive og intransitive verb med Nominativ kasus og objektet til transitive verb med Akkusativ kasus.
Substantiver
- Substantiver er merket for sak og tall. De Fleste varianter av Inuit har tre tall (entall, dual og flertall).
- det er ingen kjønnsmerking.
- Tilfeller inkluderer absolutiv, ergativ, equativ, instrumental, lokativ, allativ, ablativ og prolativ.
Pronomen
Det pronominale systemet Av Inuitter består av personlige, spørrende og demonstrerende pronomen. Inuit har to former for tredje person pronomen: en som tilsvarer den tredje personen På Europeiske språk, og en obviativ form. Dette bidrar til å disambiguate antecedent av ‘hans’ i en setning som ‘ Tommy ga Billy sin ball.’
Verb
Inuittverb har et høyt utviklet system for grammatisk merking. Et enkeltbøyd verb kan utgjøre en setning, f. eks. quviasuktunga ‘jeg er glad’ (quviasuk ‘glad’ + – tunga ‘1. person entall’.)
- Verbs faller inn i to kategorier: spesifikk og ikke-spesifikk. Det er imidlertid mange verb som tilhører begge kategorier. Spesifikke verb har bestemte objekter. De tar suffiks som indikerer den grammatiske personen til både emnet og objektet, men ikke deres grammatiske nummer.
- Verb bære bøyninger for person og antall både emne og objekt.
- Inuktitutverb starter med en rotmorfem og slutter med et suffiks som indikerer den grammatiske personen i emnet, f. eks. pisuk ‘walk’ + tunga ‘1. person entall ‘= pisuktunga’jeg går’.
- det er opptil 8 forskjellige stemninger, inkludert indikativ, imperativ, spørrende, optativ og flere former for subjunktiv.
- Aspekt uttrykkes leksikalsk gjennom avledning, snarere enn grammatisk.
- det er tre tider: nåtid, fortid og fremtid. Mens Indoeuropeiske språk har en tendens til å gjøre anspente forskjeller i form av før eller etter en bestemt hendelse, gjør Inuktitut en rekke noe fuzzy forskjeller avhengig av hvor langt inn i fortiden eller fremtiden hendelsen tok eller vil finne sted. På engelsk krever dette skillet flere ord for å plassere hendelsen i tide, men I Inuktitut bærer den spente markøren mye av den informasjonen, for eksempel tikip – ‘arrive’ + niaq – ‘later today’ + – tuq ‘3. person entall ikke-spesifikk ‘= tikimniaqtuq ‘han kommer senere’ (eksempel Fra Wikipedia).
ordrekkefølge
den normale ordrekkefølgen er Emne-Objekt-Verb.
Ordforråd
- Inuit har en tendens til ikke å låne ord fra andre språk, men å bygge dem fra innfødte elementer, for eksempel sukatunik titiraut ‘faks’, bokstavelig talt ‘raske bokstaver’. Nye ord er vanligvis dannet fra innfødte og lånte røtter ved tillegg av ulike suffikser.
- vokabularene i ulike varianter viser ulike påvirkninger. For eksempel har varianter som snakkes i Sibir lånt ord rom russisk (f.eks sabaakax ‘hund’ fra russisk sobaka. Inuktitut snakkes I Canada bruker mange engelske ord, Mens Inuktitut På Grønland viser omfattende innflytelse av dansk.
| Hvordan har du det? | Qanuipit? |
| Farvel | Tavvauvutit (det er det person), tavvauvut (det er ditt eller sjøfolk) |
| takk dokument | |
| Ies | II |
| men | Aakka, aagaa |
| Velkommen |
IOOO Må ha hørt At Inuit har mans ord for ‘drømmer’. Her er de: anio, apizhak, aput, iriartak, katakartanak, kavisilak, kindirak, mannguk, masak, matsaak, natiruvaak, idukak, kannialaak, kannyk, kiasuka, kik ‘ umak.Det er også ganske mange ord for ‘ike’, nemlig aggutitaak, ivunit, kilinik, nilak, iduttaak, kusak, sarliar susik, siko, sikukraa, tuvak.
Nedenfor er Inuittall 1-10.
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Inuktitut, Vest-Kanadisk |
kjøttetende
|
ʀ
|
pingasut
|
undertrykkelse
|
fullstendig
|
rollen eller rollen til en konge
|
aypak
|
pingasonik
|
qulingiluat
|
kulit
|
| Inuktitut, Grønlandsk |
ataaseq
|
bjørn cub
|
pingasut
|
systemet
|
fullstendig
|
arfinillite
|
fennikel
|
arfineq pingasut
|
qulingiluat
|
kulit
|
| Aleut | Ataka | aalax | qaanku | chaang | atuung | uluung | qamchiing | Sichiing | hatix |
Skriving
Inntil relativt nylig ble Inuit ikke skrevet. Det første forsøket på å skrive språket ble gjort Av Moraviske misjonærer I Grønland og Labrador i midten av det 18. århundre. På 1870-tallet tilpasset Edmund peck, en Anglikansk misjonær, Cree-stavelsesskriften for å skrive Inuitter. Andre misjonærer, og Senere Kanadiske og Amerikanske statsspråklige, tilpasset det latinske alfabetet til Dialektene Til Mackenzie river delta, de vestlige Arktiske øyene og Alaska. I Dag er Inuit skrevet med det latinske alfabetet I Grønland, Alaska, Labrador, Mackenzie river delta I Northwest Territories, og i deler Av Nunavut. I det meste Av Nunavut og i Det nordlige Quebec er Inuit skrevet med inuit-stavelsesskrift som har offisiell status i Nunavut, sammen med det latinske alfabetet. Syllabaries brukes også offisielt i Quebec. På Grønland er det tradisjonelle latinske skriptet offisielt og er mye brukt i det offentlige liv. Det latinske skriptet brukes Til å skrive Inupiaq I Alaska. Men i Noen deler Av Canada, Inuit syllabary brukes.
Nedenfor Er Artikkel 1 avsalserklæringen Om Menneskerettigheter i to inuittskript.
Grønlandsk Immikkoortoq1. Inuit reparasjon inunngorput nammineersinnaassuseqarlutik assigiimmillo runder inimmilluseqarlutillo pisinnaatitaatiffeqarlutik. Solaqassusermik tarnillo nalunngissusianik pilersugaapput, imminullu ilioreqeqatigiittariaqaraluarput qatanngutigiittut peqatigiinnerup anersaapput.Eastern canadian inuit er en canadisk inuitt med samme tittel.
Artikkel 1: alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Visste Du Det?
engelsk har lånt en rekke ord fra Inuittiske språk. Blant dem er følgende:
|
Lånte ord
|
Opprinnelse
|
|---|---|
| anorakk | kalaallisut anorakk |
| Igloo | Kalaallisut igdlo ‘hus’ |
| kajakk | Kalaallisut qayaq, bokstavelig talt ‘liten båt av skinn’ |
| nanuk (nanook) | isbjørn |
| parka | antas Å Være Av Aleut opprinnelse |
| umiak | multi-person kajakk |