Kurdisk

Kurdisk (Kurdi, Курди) Tilhører den indoiranske grenen Av Den Indoeuropeiske språkfamilien. Det antas at De Første Indoeuropeisktalende folk begynte å flytte inn i det som er Dagens Kurdistan ca 4000 år siden. I de neste to tusen årene, det opprinnelige språket Kurderne ble helt fortrengt Av En Indoeuropeisk variasjon som til slutt ble Kurdisk som det snakkes i dag. Kurdisk er et makrospråk som består av et kontinuum av nært beslektede språk som snakkes over et stort territorium som omfatter Tyrkia, Kurdistan, Iran, Syria, Irak, Iran, Armenia, Georgia og Aserbajdsjan med en stor diaspora spredt over Hele Europa og Usa.

Status

Kurdisk status varierer fra land til land. Irakisk Kurdistan Og Kurdistan-Provinsen I Iran er offisielt anerkjent som Deler Av Kurdistan. Men de tyrkiske og Syriske regjeringene anerkjenner ikke Deres Deler Av Kurdistan som en bestemt region.

• Iran
  De Fleste Iranske Kurdere bor i landsbyer, og resten er nomadiske. De snakker Kurdisk hjemme. Kurdisk undervises i skoler I Kurdiske områder. Det er aviser, magasiner og radiosendinger På Kurdisk. De Fleste Kurdiske talere i Iran snakker Også Vestlig persisk (Farsi).
• Irak
  Kurdisk har offisiell regional status I Irakisk Kurdistan. Siden 1919 har det vært undervisningsmedium i offentlige skoler. Det er en avis og noen publikasjoner På Kurdisk, SAMT TV – og radiosendinger. Det har vært et forsøk på å etablere et litterært språk basert på dialekten Til Erbil, Hovedstaden I Kurdistan, og å rense det for arabiske lånord.
• Tyrkia
  Kurdisk har en lang historie med forfølgelse I Tyrkia. Det ble forbudt i 1938 som førte til tap av leseferdighet og vekst Av Kurdisk-tyrkisk tospråklighet. I 1961, Med en ny tyrkisk grunnlov, Begynte Kurdiske publikasjoner å vises, men ble ofte forbudt så snart de kom ut. I 1967-1980 ble en rekke lover vedtatt for å undertrykke Bruken Av Kurdisk. I 1991 legaliserte den tyrkiske regjeringen Bruken Av Kurdisk. I 2006 tillot Tyrkia private tv-kanaler å begynne begrenset lufting Av Kurdisk språkprogrammering, bortsett fra barnas tegneserier og utdanningsprogrammer som lærer Kurdisk språk og Kurdisk leseferdighet.
• Armenia
  Fra 1930-tallet til 1980-tallet var Armenias Lille Kurdiske samfunn beskyttet og forsynt med statsstøttet kulturell støtte. Det var En Kurdisk radiosending og En Kurdisk avis. Scenekunst blomstret. Med oppløsningen av Sovjetunionen endret situasjonen seg drastisk, Og Den Kurdiske minoriteten står overfor en usikker fremtid.
• Syria
  språket snakkes hjemme. Syria er imot Bruk Av Kurdisk i det offentlige liv.

Dialekter

skillet mellom Språk og dialekt Innen Kurdisk er problematisk Og er basert på en rekke kriterier, ikke alle av dem språklige. Det Kurdiske Språkakademiet deler De Kurdiske språkene / dialektene inn i tre hovedgrupper som ikke inkluderer en rekke andre språk/dialekter som antas å tilhøre Det Kurdiske makrospråket. Hver av disse store dialektene kan i sin tur brytes opp i en rekke mindre varianter. Ethnologue bryter Opp Kurdiske inn i tre store grupper:

• Sentralkurdisk (Kurdi, Sorani) snakkes av 3,5 millioner Mennesker i Irak og Av 3,2 millioner I Iran. Det snakkes også I Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Iran, Irak, Libanon, Syria og Turkmenistan (Ethnologue). Den totale befolkningen av Høyttalere Av Sentralkurdisk er anslått til 6,8 millioner høyttalere (Etnolog). Det er 10 varianter Av Sentrale Kurdiske. Den Sentrale dialekten anses å være Den litterære Formen For Kurdisk.
• Nord-Kurdisk (Kermancî, Kirmancî, Kurdi, Kurdî, Kurmancî) snakkes av 15 millioner mennesker i Tyrkia. Det snakkes også I Iran, Irak, Libanon, Syria og Turkmenistan. Den verdensomspennende befolkningen av nordkurdiske talere anslås å være rundt 20,2 millioner mennesker (Etnolog). Det er seks regionale varianter Av Nordkurdiske.
• Sørkurdisk snakkes av 3 millioner Mennesker i Iran og Irak (Etnolog).

Struktur

Lydsystem

beskrivelsen av Kurdisk fonologi gitt nedenfor er basert På Sentrale Kurdiske anses å være standard.

Vokaler

Sentralkurdisk har ti vokalfonemer, dvs. lyder som skiller ordets betydning. De er gitt nedenfor. Noen vokaler kan være korte eller lange. Vokallengde gjør en forskjell i ordets betydning. I tabellen nedenfor er vokallengden representert av en macron. Lange vokaler representeres av en circumflex aksent, dvs.î, ê, â, ô,overtredelse av opphavsrettigheter svært alvolrig.

• Lange vokaler forkortes når ubelastede eller på slutten av ordene.
• vokalen /ʉ/ er fraværende i Andre Indoiranske språk, og er et resultat av påvirkning av Omkringliggende Tyrkiske språk der denne vokalen er svært vanlig.
• / ə / = a i om

Konsonanter

Nedenfor er et diagram Over konsonantfonemer Av Sentralkurdisk. Fonemer er lyder som skiller ordets betydning. Fonemer gitt i parentes forekommer bare i lånord.

• /q/ ocurs først og fremst i arabisk loanwords.
• / v / er svært sjeldent.
• /ʃ/ = sh i butikk
• /tʃ/ = ch i hogge
• /ʒ/ = s i glede
• /dʒ/ = j i jobb
• /x/ = lik ch i tysk uttale av Bach
• /ɣ/ = samme som over, men stemte; ikke noe tilsvarende i engelsk
• /ą/ har ikke noe tilsvarende på engelsk.
• / ʕ / har ikke tilsvarende på engelsk.
• / ŋ / = ng i sang
• / ɬ
• / j / = y i ennå

Grammatikk

Som Andre Iranske språk er Kurdisk et bøyd språk, det vil si at det legger prefikser og suffikser til røtter for å uttrykke grammatiske relasjoner og for å danne ord.

Nouns

• Nouns kan være enkle eller sammensatte.
• ethvert umodifisert substantiv På Kurdisk kan være generisk, det vil si at det kan referere til ett eller flere elementer. Flertall er ikke obligatorisk når mer enn ett element er underforstått.
• det finnes ikke noe grammatisk kjønn.
• Tilfeller gikk tapt unntatt I Kurmanji (Nordkurdisk).
• Definiteness er ikke formelt merket.
• Adjektiver er enige med substantivene de endrer i tall og tilfelle (sistnevnte bare I Kurmanji).
• Personlige pronomen er merket for tall og person(1., 2., 3.). De kan være frittstående eller ta form av clitics. Frittstående former brukes til vekt.

Verb

Kurdiske verb er enig med sine fag i person og nummer. De har følgende hovedkarakteristikker:

• Verb har to stammer: nåtid og fortid.
• Nåværende stammer kan være enkle eller sekundære.
• Enkle tider dannes ved tillegg av personlige endinger til de to stilkene.
• Sekundære stammer består av en rot + suffikser som indikerer transitivitet, intransitivitet og kausativitet.
• det er tre tider: nåtid, fortid og fremtid.
• det er to stemmer: aktiv og passiv.
• det er to aspekter: ufullkommenhet og perfeksjon. Aspektet er like viktig som anspent.
• det er fire stemninger: indikativ, betinget, imperativ og potensial.
• Tidligere tid transitive setninger dannes som ergative konstruksjoner, dvs. transitive verb i tidligere tid er enige med objektet i stedet for emnet i setningen.

ordrekkefølge

Den normale ordrekkefølge På Kurdisk er Subjekt-Objekt-Verb. Modifikatorer følger substantivene de endrer.

Vokabular

Kurdisk deler det meste av sitt vokabular med Andre Indoiranske språk. Men Fordi Kurdisk snakkes i mange land, i hvert av disse landene sine høyttalere har opplevd ulike språklige og kulturelle påvirkninger. For Eksempel Har Irakiske Og Syriske Kurdere, oppvokst i et arabisk utdanningssystem, vedtatt et betydelig antall arabiske ord. Kurdere i Tyrkia har lånt ord fra tyrkisk; Kurdere I Iran har assimilert persisk ordforråd; Og Kurdere i Armenia har lånt ord fra armensk og russisk. Senest har engelsk blitt en kilde til lån, hovedsakelig innen vitenskap, teknologi, politikk og militær.

nedenfor er noen Grunnleggende Kurdiske ord og uttrykk. En circumflex aksent representerer vokal lengde, bokstaven c representerer lyden som i kap.

Nedenfor Er Kurdiske tall 1-10.

Skriving

For mye av sin historie Ble Den Kurdiske litteraturen skrevet på arabisk, persisk eller tyrkisk, selv Om Kurdisk, skrevet i Perso-arabisk skrift, begynte å vises skriftlig i det 7. århundre E.KR. I dag Er Kurdisk skrevet i tre forskjellige skrivesystemer:

• Perso-arabisk alfabet I Iran og Irak
• latinsk alfabet I Tyrkia Og Syria
• Kyrillisk alfabet i Armenia

Forsøk Blir for tiden Gjort for å lage et standardisert Enhetlig Kurdisk alfabet med en-til-en korrespondanse mellom bokstaver og fonemer, dvs.lyder som gjør en forskjell i ordets betydning. Imidlertid er implementering av et standardisert litterært språk og ortografi en skremmende oppgave for et språk som snakkes i så mange forskjellige land.

Ta en titt På Artikkel 1 I Verdenserklæringen Om Menneskerettigheter På Kurdisk.

Jeg har hørt om deg og din kone. Det er en xwedi hans u suur i u dykke li hember hev bi zihniyeteke bratiye bilivin.

Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Visste Du Det?

Et Kurdisk ord blir ofte brukt i internasjonale nyheter og blir raskt kjent for De Fleste Amerikanere.