LYSSA

gresk Mytologi >> greske Guder >> Daemoner (Ånder) > > Lyssa

LYSSA var gudinnen eller personifisert ånd (daimona) av gal raseri, raseri, gal vanvidd og, hos dyr, rabies. Athenerne stavet hennes navn Lytta.

Lyssa var en Figur av athensk tragedie. I Aiskhylos opptrer hun som en agent For Dionysos som ble sendt For å drive Minyadene gale, og I Evripides blir hun sendt av Hera for å påføre Herakles galskap. Gresk vasemaleri skildrer henne stående ved Siden Av Aktaion (Actaeon) da han blir revet i stykker av sine rasende hunder. I denne scenen ser hun ut som en kvinne kledd i et kort skjørt og kronet med en hundehodehette som representerer galskapen til rabies.

Lyssa var closley i slekt Med Maniai (Maniae), gudinnene av mani og galskap. Hennes Romerske ekvivalenter var Ira, Furor og Rabies. Noen ganger ble hun multiplisert til en rekke Irae og Furores.

FAMILIE AV LYSSA

FORELDRE

NYX & BLODET AV URANOS (Euripides Herakles 844)
AETHER & GAIA (Hyginus Forord)

KLASSISK LITTERATUR SITATER

LYSSA PERSONIFISERING AV GAL RASERI

aiskhylos, fragment 85 XANTRIÆ (FRA FOTIOS, LEKSIKON 326. 22) (trans. Weir Smyth) (gresk tragedie C5th B. C.) :
»
fra føttene opp kronen av hodet stjeler krampe, stikk Av Lyssa( Vanvidd), aye, scorpion brodd.»

Evripides, Herakles 815 ff (trans. Vellacott) (gresk tragedie C5th B. C.) :
»
Kor : Ha! se der, mine gamle kamerater! er den samme vill panikk falt på oss alle; hva fantom er dette jeg ser svever over huset? Fly, fly, bestir dine sene skritt! vekk! vekk! O frelser prins, avverge ulykke fra meg!
Iris: Mot, gamle menn! hun, som du ser, Er Lyssa (Galskap), datter Av Nyx (Natt), Og Jeg Er Iris, gudens tjenerinne. Vi har ikke kommet for å gjøre byen din noe vondt, men vår krigføring er mot huset til en mann bare, mot ham som de kaller sønn Av Zeus og Alkmena (Alkmena). For Inntil Han var ferdig med alt sitt harde arbeid, var Skjebnen i ferd med å bevare Ham, og far Zevs ville aldri la meg eller Hera skade ham. Men nå som Han har utført Arbeidet Til Eurysthevs, Ønsker Hera å brenne ham med skylden for å kaste slekt blod ved å drepe sine egne barn, og jeg ønsker det også. Kom da, ugifte hushjelp, barn av svart Nyx (Natt), forherd ditt hjerte ubarmhjertig, send frem vanvidd på denne mannen, forvirre hans sinn selv til drapet på sine barn, drive ham, egge ham vilt på hans gale karriere, riste ut seilene til døden, at når han har formidlet Over Akheron (Acheron) ferge som rettferdig gruppe barn ved sin egen morderiske hånd, han kan lære å vite hvor sterkt mot ham vrede hera brenner og kan også oppleve min; ellers, hvis han skulle unnslippe straff, gudene vil bli som en ingenting, mens menneskets makt vil vokse.
Lyssa : Av edle foreldre ble jeg født, datter Av Nyx (Natt), sprang fra blodet Av Uranos (Uranos, Himmelen); og disse privilegier jeg holder, ikke å bruke dem i sinne mot venner, heller ikke har jeg noen glede i å besøke menneskenes hjem; og jeg ønsker å gi Råd Til Hera, før jeg ser henne feil, og du også, hvis du vil lytte til mine ord. Denne mannen, mot hvis hus du sender meg, har gjort seg til et navn likt i himmel og jord; for etter å ha temmet pathless wilds og rasende hav, reiste han ved sin eneste makt gudens æresbevisninger når han synker for menneskets ugudelighet. . ((lacuna)) derfor råder jeg deg, ikke ønsker ham dire uhell.
Iris: Spar oss ditt råd om Heras og mine ordninger.
Lyssa: jeg søker å gjøre dine skritt til den beste veien i stedet for inn i denne onde.
Iris: Det var ikke for å øve selvkontroll At kona Til Zeus sendte deg hit.
Lyssa: Jeg kaller helios solguden til å vitne om at jeg her handler mot min vilje; men hvis jeg straks må tjene deg Og Hera og følge deg i fullt skrik som hunder følger jegeren, så vil jeg gå; verken havet med sine brennende sukk bølger, heller ikke jordskjelvet eller lyn med blast av pine skal være som den hodestups rush jeg vil gjøre i brystet Av Herakles; gjennom taket vil jeg sprenge min vei og swoop over hans hus, etter først å ha drept sine barn; heller ikke skal deres morder vite at han dreper barna han fikk, før han er løst fra min galskap. Se ham! se hvordan selv nå er han vilt kaste hodet i begynnelsen, og rulle øynene voldsomt fra side til side uten et ord; heller ikke kan han kontrollere sin pesende pust, som en fryktelig okse i handling for å lade; han belger, ringer På Keres Av Tartaros. Snart vil jeg vekke deg til enda villere dans og pipe et notat av terror i øret. Svev bort, O Iris, Til Olympos på din ærede kurs; mens jeg usett vil stjele inn i herakles haller.
Choru s: Akk akk! klagesang; sønn Av Zevs, blomsten av byen din, blir kuttet ned. Ve Deg, Hellas! som vil kaste fra deg din velgjører, og ødelegge ham som han danser I skingrende vanvidd Lyssa (Galskap). Hun er montert på sin vogn, dronningen av sorg og sukk, og går på sine hester, som for opprør, Nyxs gorgonbarn, med hundre hissende slangehoder, Lyssa (Galskap) av de blinkende øynene. Snart har gud forandret sin lykke; snart vil hans barn puste sitt siste, drept av en fars hånd.»

Bilde N17. 1 (under): «Lyssa løper fremover og oppfordrer hundene i deres vanvittige angrep på Aktaion . Hun bærer en chitoniskos; over det, en frakk med lange ermer; over at en pels, girt; høy laced støvler. Over kronen av hodet, som om det vokser fra det, er hodet til en liten hund, med våken utseende og ører prikket opp. Hun bærer en ermet jakke, den persiske kandys. Den bæres Av Amazons som en del av Deres Orientalske kostyme.»Perseus Digital Library, Vase Katalog (tilgjengelig oktober 2000)

IRA & IRAE ROMERSKE PERSONIFISERINGER AV SINNE

Ira (Sinne) Var Den Romerske ekvivalenten Av Lyssa. Hun ble ofte pluralisert av Latin til en hær av Irae (Angers).

Pseudo-Hyginus, forord (overs. Grant) (Romersk mytograf C2nd A. D.):
» Fra Aether og Terra (Jorden) : Dolor (Sorg), Dolus (Svik), Ira (Vrede), Luctus (Klage), Mendacium( Løgn), Jusiurandum (Ed), Vltio (Hevn), Intemperantia (Intemperance), Altercatio (Altercation), Obliuio (Glemsomhet), Socordia (Sloth), Timor (Frykt), Superbia (Stolthet), Incestum (Incest), Pugna (Kamp).»

Valerius Flaccus, Argonautica 2. 200 ff (trans. Mozley) (Roman epic C1st A. D.):
» gjennom den terrorrammede luften gjør hun igjen og igjen en merkelig ropring . . . Straks Pavor (Frykt) og insensate Discordia (Strid) fra Hennes Getiske lair, mørkebrune Ira (Sinne) med bleke kinn, Dolus (Forræderi) , Rabies (Vanvidd) og ruvende over resten Letus (Død) , hennes grusomme hender bared, kommer til å skynde seg ved den første lyden Av martian consortens pealing stemme som ga signalet.»

Valerius Flaccus, Argonautica 5. 136 ff:
» Ira (Sinne) og en far som tårer ventet oppfordret på øksevirksomhetene .»

Valerius Flaccus, Argonautica 5. 145 ff :
» for før de dro ukjent jern fra sin steinete seng og ga sverd, streifet Odia (Hat) svakt fordi ubevæpnet, Ira (Sinne) var ressursløs og Erinys (Hevn) men sakte.»

Statius, Thebaid 2. 286 ff (trans. Mozley) (Roman epic C1st A. D.):
» Ikke Pasithea, den eldste av de nådige søstre , Heller Ikke Dekor (Sjarm) eller Den Idaliske ungdommen formet det , Men Luctus (Sorg), og alle Irae (Lidenskaper), Og Dolor (Angst) og Discordia (Uenighet), med alt håndverket av hennes høyre hånd.»

Statius, Thebaid 3. 424 ff :
» Midt i natt-vandrende nyanser guden for kamp fra det høye laget for å resound Med torden av armene Nemean felt og Arcadia fra ende Til ende, og høyden På Taenarum Og Therapnae . . . fylt glade hjerter med lidenskap for seg selv . Furor (Fury) og Ira (Wrath) gjør trim hans crest, Og Pavor (Panic), sin egen squire, håndterer hestenes tøyler.»

Statius, Thebaid 7. 64 ff:
» Fit sentinels hold se der : Fra den ytre porten sprang vill Drivkraft (Lidenskap), og blinde Nefas (Mishief) og Irae (Angers) rødmer og pallid Metus (Frykt), Og Insidia (Forræderi) lurer med skjult sverd, Og Discordia (Uenighet) holder et tveegget blad. Minis (Trusler) utallige gjør clamour i retten, sullen Virtus (Tapperhet) står midt, Og Furor (Raseri) jublende Og væpnet Mors (Død) med blodfarget utseende sitter der; ikke noe blod, men krigens blod er på altrene, ingen brann, men revet fra brennende byer.»

Statius, Thebaid 9. 832 ff :
«lord of war sprang ned i kampen: som han sped gjennom stier air Ira (Sinne) alene var hans følgesvenn: de andre Furores (Madnesses) var opptatt i krigens svette.»

FUROR & FURORES ROMERSKE PERSONIFIKASJONER AV RASERI

Lyssa var sannsynligvis det samme som den latinske Furor (Raseri). Hun ble noen ganger pluralisert inn i en gruppe Furorer.

Seneca, Hercules Furens 90 ff (trans. Miller) (Roman tragedy C1st A. D.):
» Tror du at nå har Du rømt Styx og de grusomme spøkelsene? Her vil jeg vise deg infernalske former. En i dypt mørke begravet, langt ned under stedet for forvisning av skyldige sjeler, vil jeg ringe opp-gudinnen Discordia (Discord) , som en stor hule, sperret av et fjell, vakter; jeg vil bringe henne frem og dra ut fra det dypeste rike Av Dis hva du har igjen; hatefulle Scelus (Kriminalitet) skal komme og hensynsløse Impietas ( Ugudelighet), farget med slægt blod , Feil (Feil) Og Furor (Gal Raseri), bevæpnet alltid mot seg selv-dette er min sviende vredes minister!'»

Seneca, Oedipus 582 :
» Plutselig gjespet jorden og åpnet seg bredt med en umåtelig bukt. Meg selv, jeg så nummen bassenger midt i skyggene; meg selv, wan guder og natt i sannhet. Mitt frosne blod sto stille og tilstoppet mine årer. Frem hoppet en vill kohort . . . Deretter skrek grim Erinys (Hevn), og blind Furor (Raseri) og Horror ( Horror) , og alle former som gyter og lurer midt i de evige nyanser : Luctus (Sorg) , rive håret hennes; Morbus (Sykdom) , knapt holder opp sitt slitne hode; Senectus (Alder) , belastet med seg selv; forestående Metus (Frykt) , og grådig Pestis (Pestilence) , Det Ogygiske folks forbannelse. Våre ånder døde i oss. Selv hun som kjente ritualene og kunsten til sin gamle far, sto forundret. Men han, uforferdet og modig fra sitt tapte syn, innkaller den blodløse mengden av grusom Dis .»

Statius, Thebaid 3. 424 ff (trans. Mozley) (Roman epic C1st A. D.):
» kampguden fra det høye laget for å resound Med torden av våpen Nemean-feltene og Arcadia fra ende til ende. . . fylt glade hjerter med lidenskap for seg selv . Furor (Fury) og Ira (Wrath) gjør trim hans crest, Og Pavor (Panic), sin egen squire, håndterer hestenes tøyler.»

Statius, Thebaid 7. 64 ff :
» Fit sentinels holde vakt der : fra den ytre porten ville Drivkraft (Lidenskap) sprang, og blind Nefas (Mishief) Og Irae (Angers) rødme rød Og blek Metus (Frykt), Og Insidia (Forræderi) lurer med skjult sverd, Og Discordia (Splid) holder en to-edged blad. Minis (Trusler) utallige gjør clamour i retten, sullen Virtus (Tapperhet) står midt, Og Furor (Raseri) jublende Og væpnet Mors (Død) med blodfarget utseende sitter der; ikke noe blod, men krigens blod er på altrene, ingen brann, men revet fra brennende byer.»

Statius, Thebaid 10. 556 ff :
» Forferdelig er synet inni, knappe Mars selv ville glede seg over å se Det; Luctus (Sorg) Og Furor (Raseri) og Pavor (Panikk), Og Fuga (Flukt) innviklet i blendende dyster rend med mange-stemt splid den vanvittige, skrekkslagne byen.»

Statius, Thebaid 9. 832 ff:
» the lord of war sprang ned i kampen: som han sped gjennom stier air Ira (Sinne) alene var hans følgesvenn: de andre Furores (Raser) var opptatt i krigens svette.»

Statius, Thebaid 5. 65 ff :
» overalt regjerte bitter Odia (Hat) og Furor (Raseri) og Discordia (Splid) sund partnere av sengen.»

Statius, Thebaid 4. 661 ff:
» Ingen treg retinue er hans : Ira (Sinne) og Furor (Raseri) er der, Og Metus (Frykt) og Virtus (Dyd), og Ardor (Ardor) aldri edru, og trinn som raver, en hær som er mest lik sin prins.»

RABIES ROMERSK PERSONIFISERING AV RASERI

Lyssa vises også på Latin I form Av Rabies( Frenzied-Raseri), en daimona av både kamp-raseri og sykdommen av rabies.

Valerius Flaccus, Argonautika 2. 200 ff (trans. Mozley) (Roman epic C1st A. D.):
» gjennom den terrorrammede luften gjør hun igjen og igjen en merkelig ropring . . . Straks Pavor (Frykt) og insensate Discordia (Strid) fra Hennes Getiske hule, mørkebrune Ira (Sinne) med bleke kinn, Dolus (Forræderi), Rabies (Frenzied Raseri) og høyt over Resten Letum (Død), hennes grusomme hender bared, kommer til å skynde seg ved den første lyden Av martian consortens pealing stemme som ga signalet.»

ANTIKKENS GRESKE KUNST

KILDER

GRESK

• Aiskhylos, Fragmenter – gresk Tragedie C5. F. KR.
• Euripides, Herakles ‘ Galskap – gresk Tragedie C5. F. KR.

ROMERSK

• Hyginus, Fabulae – latinsk Mytografi C2.E. KR.
• Seneca, Hercules Furens – latinsk Tragedie C1. E. KR.
• Seneca, Oedipus – latinsk Tragedie C1. E. kr.
• Valerius flaccus, the argonautica – latin epic c1st a. d.
• statius, thebaid – Latin Epic C1st a. D.

Bibliografi

EN KOMPLETT BIBLIOGRAFI over oversettelsene sitert på denne siden.