Voldsrisikorediger
Mordtanker er kjent for å være en viktig risikofaktor når man prøver å identifisere en persons risiko for vold. Denne typen vurdering er rutine for psykiatriske pasienter eller andre pasienter som presenterer til sykehus med psykiske helseplager. Det er mange tilknyttede risikofaktorer som inkluderer: historie om vold og eventuelle tanker om å begå skade, dårlig impulskontroll og manglende evne til å forsinke tilfredsstillelse, forringelse eller tap av virkelighetstesting, spesielt med vrangforestillinger eller kommandohallusinasjoner, følelsen av å bli kontrollert av en ekstern kraft, troen på at andre mennesker ønsker å skade ham eller henne, oppfatningen av avvisning eller ydmykelse i hendene på andre, å være under påvirkning av stoffer eller en historie med antisosial personlighetsforstyrrelse, frontal lobe dysfunksjon eller hodeskade.
tilknyttet psykopatologirediger
personer med drapstanker har høyere risiko for annen psykopatologi enn den normale populasjonen. Dette inkluderer selvmordstanker, psykose, delirium eller forgiftning. I en studie viser det at personer med schizofreni har økt risiko for å begå voldelige handlinger, inkludert mord.
Mordtanker kan oppstå i forbindelse med atferdsforhold som personlighetsforstyrrelse(særlig atferdsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse og antisosial personlighetsforstyrrelse). En Studie i Finland viste en økt risiko for vold fra personer som har antisosial personlighetsforstyrrelse, noe som er større enn risikoen for vold fra personer som har schizofreni. Den samme studien citerer også at mange andre psykiske lidelser ikke er forbundet med økt risiko for vold, av notat: depresjon, angstlidelser og intellektuell funksjonshemning.
Mordtanker kan oppstå hos mennesker som ellers er ganske bra, som det fremgår av det faktum at det større flertallet av mennesker i den generelle befolkningen har hatt morderiske fantasier. Når utløsende faktorer er søkt om morderiske fantasier fleste synes å være knyttet på noen måte til avbrudd av et par forhold. Enten sjalusi eller hevn, grådighet/lyst eller til og med frykt og selvforsvar fører til morderiske tanker og handlinger i de fleste tilfeller. I et mindretall av tilfellene, drap og voldshandlinger kan være relatert til psykisk lidelse. Disse drapene og fantasiene ser ikke ut til å ha de samme underliggende utløserne som de av mennesker uten psykisk lidelse, men når disse utløsningsfaktorene er til stede, er risikoen for vold større enn vanlig.
Personer med drapstanker har også høyere risiko for selvmord. Dette viser behovet for en vurdering av selvmordsrisiko hos personer med tanker om vold mot andre.
Falske og fiktive morderiske ideasjonrediger
noen ganger har folk som hevder å ha morderiske tanker faktisk ikke morderiske tanker, men bare hevder å ha dem. De kan gjøre dette av en rekke årsaker, f. eks. å få oppmerksomhet, å tvinge en person eller mennesker for eller mot noen handling, eller for å unngå sosiale eller juridiske forpliktelser (noen ganger ved å få adgang til et sykehus) – se malingering eller factitious disorder.