Opprinnelserediger
i 1795, etter en langvarig nedgang og til tross for siste øyeblikks forsøk på konstitusjonelle reformer og væpnet motstand, ble det polsk-litauiske Samveldet til slutt delt av Sine tre naboer: Russland, Preussen og Østerrike. Et en gang stort og mektig imperium ble effektivt slettet fra kartet mens monarker av partisjoneringsmaktene lovet aldri å bruke navnet «Polen» i sine offisielle titler. For mange, inkludert selv ledende representanter for den polske Opplysning, betydde denne nye politiske situasjonen en slutt på den polske nasjonen. Med Ordene Til Hugo Kołłą, en kjent polsk politisk tenker av tiden, «polen ikke lenger tilhørte tiden bevarte nasjoner,» mens historikeren tadeusz Czacki Erklærte at polen » ble nå utslettet fra antall nasjoner.»
i Mellomtiden vendte polske patrioter og revolusjonære om Hjelp Til Frankrike, Polens tradisjonelle allierte, som var i krig med Østerrike (medlem Av Den Første Koalisjonen) på den tiden. Józef Wybicki var blant de ledende moderate ③migré politikerne som søker fransk hjelp for å gjenopprette polsk uavhengighet. I 1796 kom han opp med ideen om å skape polske Legioner i den franske Revolusjonære Hæren. Til dette formål overbeviste Han General Jan Henryk D ④rowski, en helt av Stor-Polen-kampanjen Fra 1794 Koś-Opprøret, om å komme Til Paris og presentere planen til den franske Katalogen. Dą ble sendt Av Katalogen Til Napoleon som da spredte den franske Revolusjonen i nord-Italia. I januar 1797 aksepterte den nylig opprettede franskkontrollerte Cisalpinske Republikk Tilbudet Til Dą Og en polsk legion ble dannet. Dą og hans soldater håpet å kjempe mot Østerrike under Napoleon og deretter marsjere over Det Østerrikske territoriet ,» Fra Italia til Polen», hvor de ville antennes et nasjonalt opprør.
I begynnelsen av juli 1797 kom Wybicki til Reggio Emilia hvor de polske Legionene ble kvartert og hvor han skrev Sangen til de polske Legionene kort tid etterpå. Han sang den første gang på et privat møte med polske offiserer i Legionenes hovedkvarter i bispepalasset I Reggio. Den første offentlige fremførelsen fant trolig sted den 16. juli 1797 under en militærparade I Reggios Piazza Del Duomo (Domkirkeplassen). Den 20. juli ble det spilt igjen da Legionene marsjerte fra Reggio til Milano, Den Cisalpinske hovedstaden.
med sine hjerteløftende tekster og folkemelodi ble sangen snart en populær melodi blant polske legionærer. Den 29. August 1797 skrev Dą allerede Til Wybicki fra Bologna: «soldater får mer og mer smak for sangen din .»Det appellerte til både offiserer, vanligvis ③migré adelsmenn og enkle soldater, hvorav de fleste Var Galiciske bønder som hadde blitt utarbeidet i Den Østerrikske hæren og fanget Som Krigsfanger av franskmennene. Den siste strofe, henviser Til Koś, som berømt kjempet for frihet for hele nasjonen i stedet for adelen alene, og «ljåene Av Racł», synes å være rettet spesielt mot sistnevnte. Wybicki kan ha selv håpet På Koś å ankomme I Italia og personlig lede Legioner som kan forklare hvorfor koret «Mars, mars, Dą» ikke gjentas etter siste strofe. På den tiden Wybicki var ennå ikke klar over At Koś Allerede hadde returnert til Philadelphia.
økende popularitetrediger
sangen ble populær i Polen så snart som sent i 1797 og ble raskt gjenstand for variasjoner og modifikasjoner. En variant fra 1798 introduserte noen stilistiske endringer, som siden har blitt standard, for eksempel å erstatte nie umarł («ikke død») med nie zginęł («ikke omkommet») eller gjøre polski Z ziemi wł («til polen fra italiensk land») med z ziemi wł do polski («fra italiensk land til polen»). Det er også lagt til fire nye vers, nå glemt, skrevet fra synspunkt av polske patrioter venter På General Dą Å bringe frihet og menneskerettigheter Til Polen.
den endelige skjebnen til de polske Legionene i Italia var forskjellig fra Det Som ble lovet Av wybickis sang. I stedet for Å komme tilbake Til Polen ble de utnyttet av den franske regjeringen til å slå ned opprør I Italia, Tyskland og Senere I Haiti hvor de ble desimert av krig og sykdom. Polske nasjonale håp ble gjenopplivet med utbruddet Av En Fransk-Prøyssisk krig (del Av Den Fjerde Koalisjonskrigen) i 1806. Napoleon kalte Dą Og Wybicki for å komme tilbake Fra Italia og hjelpe til med å samle støtte til den franske hæren i polsk-befolkede Deler av Preussen. Den 6. November 1806 kom begge generalene Til Poznań, entusiastisk møtt av lokalbefolkningen som sang «Polen Er Ennå Ikke Tapt». Det påfølgende Storpolske Opprøret og Napoleons seier over russiske styrker ved Friedland førte til opprettelsen av En fransk-kontrollert polsk marionettstat kjent som Hertugdømmet Warszawa.
«Poland Is Not Yet Lost» var en av de mest populære patriotiske sangene i hertugdømmet. Blant andre anledninger ble det sunget i Warszawa den 16. juni 1807 for å feire Slaget Ved Friedland, I Krakó som det ble frigjort Av Prins Jó Poniatowski den 19. juli 1809, og på en ball i Warszawa den 23. desember 1809, fødselsdagen Til Fredrik August, Konge Av Sachsen og Hertug Av Warszawa. I anledning Dąbrowskis navnedag den 25.desember 1810 i Poznań førte Dą Og Wybicki mazurkaen til melodien «Polen Er Ennå Ikke Tapt». Selv om melodien Til wybickis sang forble uendret og allment kjent, fortsatte teksten å endre seg. Med signeringen Av En Fransk-russisk allianse ved Tilsit i 1807, ble den fjerde stanza, som spesielt nevner Russere Som Polens fiender, fjernet. Den siste strofen, som refererte Til Ko Hryvciuszko, som hadde blitt mistenksom Overfor Napoleon og nektet å gi sin støtte til keiserens krig I Polen, møtte samme skjebne.
slaget slo med en slik dyktighet, med en slik kraft uovertruffen,
at strengene ringte dristig ut, som trompeter av messing,
og fra dem til himmelen den sangen wafted, elsket,
Den triumferende marsjen: Polen har ennå aldri gått tapt!
…Mars D Hryvbrowski Til Polen! – Hele publikum
Klappet, og alle » Mars D@browski!»ropte ut som et kor.
Adam Mickiewicz,
Pan Tadeusz (Bok Tolv, Kjærlighet og Vennskap!)
hymnen er nevnt to Ganger i Pan Tadeusz, det polske nasjonalepos skrevet Av Adam Mickiewicz i 1834, men satt i årene 1811-1812. Forfatteren gjør den første referansen til sangen når Tadeusz, hovedpersonen, kommer hjem og husker barndomsminner, trekker strengen av en chiming klokke for å høre den «gamle Dą Mazurka» igjen. Musikalske bokser og musikalske klokker spille melodien Av Polen Er Ennå Ikke Tapt tilhørte populære patriotiske brukerutstyr av den tiden. Sangen vises i det episke diktet igjen når Jankiel, En Jødisk dulcimerist og ivrig polsk patriot, spiller mazurka i nærvær Av General Dą Selv.
Med Napoleons nederlag og Wienerkongressen i 1815 kom et århundre med utenlandsk dominans Over Polen ispedd sporadiske utbrudd av væpnet opprør. Polen Er Ennå Ikke Tapt fortsatte å bli sunget i hele denne perioden, spesielt under nasjonale opprør. Under novemberoppstanden mot Russland i 1830-1831 ble sangen sunget på slagmarkene Stoczek, Olszynka Grochowska og Iganie. I fredstid utførte polske patrioter det hjemme, offisielle funksjoner og politiske demonstrasjoner. Nye varianter av sangen, av ulike kunstneriske verdi og lengden på livet, florerte. Minst 16 alternative versjoner ble skrevet under Novemberoppstanden alene. Til tider, Dąbrowski navn ble erstattet av andre nasjonale helter: fra Józef Chłopicki i løpet av November Opprøret til Józef Piłsudski under Første Verdenskrig for å Władysław Sikorski under Andre Verdenskrig. Nye tekster ble også skrevet i regionale dialekter av polsk, Fra Schlesien Til Ermland og Masuria. En variant kjent Som Marsz Polonii («March Polonia») spredte seg blant polske innvandrere i Amerika.
Masse politisk utvandring etter nederlaget i November Opprøret, kjent som Den Store Utvandring, brakt Polen Er Ennå Ikke Tapt For Vest-Europa. Det fant snart favør Fra Storbritannia Til Frankrike Til Tyskland hvor det ble utført som et tegn på sympati med den polske saken. Det var også høyt respektert I Sentral-Europa hvor ulike, for det meste Slaviske, folk sliter for sin egen uavhengighet, så til den polske hymne for inspirasjon. Tilbake I Polen, men spesielt i delene under russisk og Prøyssisk styre, ble det stadig mer risikabelt å synge hymnen offentlig. Polske patriotiske sanger ble forbudt I Preussen i 1850; mellom 1873 og 1911 passerte tyske domstoler 44 setninger for å synge slike sanger, hvorav 20 var spesielt for å synge Polen Er Ennå Ikke Tapt. I russisk Polen endte offentlig opptreden av sangen ofte med en politiintervensjon.
Valg av nasjonal anthemEdit
Da Polen gjenoppsto som en selvstendig stat etter Første verdenskrig i 1918, måtte Den ta en beslutning om sine nasjonale symboler. Mens våpenskjoldet og flagget ble offisielt vedtatt så snart som 1919, måtte spørsmålet om en nasjonalsang vente. Bortsett fra «Poland Is Not Yet Lost», var det andre populære patriotiske sanger som kunne konkurrere om statusen til en offisiell nasjonalsang.
i Middelalderen ble rollen som en nasjonalsang spilt av salmer. Blant Dem Var Bogurodzica (engelsk: «Guds Mor»), en av de eldste (11. -12. århundre) kjente litterære tekster på polsk, og den latinske Gaude Mater Polonia («Gled Dere, Mother Poland»), skrevet i det 13. århundre for å feire kanoniseringen Av Biskop Stanislaus Av Szczepanó, polens skytshelgen. Begge ble sunget ved spesielle anledninger og på slagmarker. Sistnevnte synges i dag ved universitetsseremonier. Under Renessansen og Opplysningstiden ble flere sanger, både religiøse og verdslige, skrevet med det spesifikke formål å skape en ny nasjonalsang. Eksempler er den latinske bønnen Fra det 16.århundre Oratio Pro Republica et Rege («Bønn For Samveldet og Kongen») av En Kalvinistisk poet, Andrzej Trzeci Hryvnski, Og «hymn do miłś Ojczyzny» («Hymne Til Kjærligheten til Fedrelandet») skrevet i 1744 av Prins-Biskop Ignacy Krasicki. De klarte imidlertid ikke å vinne betydelig favør med befolkningen. En annen kandidat var «Bó się rodzi» («Gud Er Født»), hvis melodi var opprinnelig en 16. århundre kroning polonaise (dans) for polske konger.
den offisielle hymnen til Det russiskkontrollerte Kongress-Kongeriket Polen var » Pie@lno narodowa na pomy@lno króla «(«Nasjonalsang til kongens Velvære») skrevet i 1816 Av alojzy Feliń Og Jan kaszewski. Opprinnelig upopulær, det utviklet seg tidlig på 1860-tallet til en viktig religiøs og patriotisk hymne. Det siste verset, som opprinnelig ba «Save, Oh Lord, our King», ble erstattet med «Return us, Oh Lord, our free Fatherland» mens melodien ble erstattet med en mariansk hymne. Resultatet, kjent i dag som » Bo@e, coś Polskę «(«God Save Poland»), har blitt sunget i polske kirker helt siden, med det siste verset vekslende mellom «Return»…»Og» Velsigne, O Herre, vårt frie Fedreland», avhengig Av Polens politiske situasjon.
en nasjonalsang som var spesielt populær under novemberoppstanden var «Warszawianka», opprinnelig skrevet på fransk som «La Varsovienne» Av Casimir Delavigne, med melodi Av Karol Kurpiń. Sangen roste polske opprørere som tok sine idealer fra den franske julirevolusjonen i 1830. Et bondeopprør mot polske adelsmenn, som fant sted i vestlige Galicia i 1846 og ble oppmuntret av Østerrikske myndigheter som ønsket å hindre et nytt opprørsforsøk, flyttet Kornel Ujejski til å skrive En sørgmodig koral med tittelen «Z dymem pożaró» («Med Røyk Av Branner»). Med musikken komponert Av Jó Nikorowicz, ble den en av de mest populære nasjonale sangene på den tiden, selv om den gikk ned i uklarhet i løpet av det 20.århundre. I 1908 skapte Maria Konopnicka Og Feliks Nowowiejski «Rota» («The Oath»), en sang som protesterte mot undertrykkelsen av den polske befolkningen i det tyske Imperiet, som ble utsatt for utkastelse fra deres land og tvunget assimilering. Den ble først fremført offentlig i 1910, under en quincentennial feiring av den polsk–litauiske seieren over Den Tyske Orden I Grunwald, og ble også en av de mest verdsatte nasjonale polske sangene.
ved innvielsen AV FN i 1945 hadde Ingen delegasjon Fra Polen blitt invitert.(p12) den polske pianisten Artur Rubinstein, som skulle utføre åpningskonserten ved innvielsen, begynte konserten med å si sin dype skuffelse over at konferansen ikke hadde en delegasjon Fra Polen. Rubinstein beskrev senere å bli overveldet av en blind raseri og sint påpekte offentligheten fraværet av det polske flagget. Han satte seg da til pianoet og spilte «Polen Er Ennå Ikke Tapt» høyt og sakte, og gjentok den siste delen i en stor tordnende forte. Da han var ferdig, reiste publikum seg og ga ham en stor ovasjon.
over 60 år senere, på 2005-09-22, Aleksander Kwaś, President I Polen, sa:
FOR FN er med rette kritisert for å være anakronistisk, for å reflektere den gamle verden som driver bort i fortiden. Spesielt vi, det polske folk, Og Alle nasjonene I Sentral-Og Øst-Europa finner det vanskelig å glemme det. FN-ideen går tilbake til 1943; til møtet med De «Store Tre» I Teheran; til illusjonene Som Roosevelt hadde om Stalin, velvillig kallenavnet «Onkel Joe». Som et resultat ledet veien til San Francisco via Jalta. Og Selv Om Polen hadde gjort et stort bidrag til seieren som satte en stopper For Andre Verdenskrig, i juni 1945 en representant for vårt land fikk ikke lov til å sette sin signatur Til Fn-Pakten. Vi husker den hendelsen Da Artur Rubinstein, da Han så At det ikke var noen polsk delegasjon på konserten for å markere signeringen av Charteret, bestemte Seg For Å spille Dą Mazurka, Polens nasjonalsang, for å demonstrere at «Polen ikke var tapt ennå», Som Polen levde på. Jeg husker dette fordi jeg hadde et veldig berørt øyeblikk for noen dager siden i Samme San Francisco opera house, som jeg ble invitert til å åpne sesongen. Denne gangen var det orkesteret som spilte D@browski Mazurka, og i det øyeblikket minnene om den store Artur Rubinstein og hans prestasjoner kom tilbake med full kraft, og det var veldig rørende faktisk for meg. FN er forankret I andre Verdenskrig og i etterkrigssituasjonen; det gjenspeiler maktbalansen i den tiden.