Mål: i kliniske studier har graden av glukosesenkning med sitagliptin vært korrelert med omfanget av dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) – hemming over 24 timer. Tidligere studier som evaluerte sitagliptindoser fra 25 til 200 mg/dag, viste at den daglige dosen på 100 mg ga maksimal glukosesenkende effekt for denne forbindelsen hos pasienter med type 2 diabetes. Sitagliptin 200 mg en gang daglig ga imidlertid numerisk større PROSENTVIS dpp-4-hemming i plasma sammenlignet med 100 mg en gang daglig. Formålet med denne studien var å vurdere om sitagliptin 200 mg en gang daglig gir større forbedring i glykemisk effekt vurdert ved vektet gjennomsnittlig glukose (WMG) over 24 timer i forhold til sitagliptin 100 mg en gang daglig og å relatere PROSENT DPP-4-hemming oppnådd med disse dosene til eventuelle forskjeller mellom behandlingene i glykemisk effekt.
Metoder: I en dobbeltblind crossover-studie ble pasienter med type 2 diabetes (fastende plasmaglukose 130-250 mg/dL) randomisert til en av seks behandlingssekvenser over tre behandlingsperioder (placebo, sitagliptin 100 mg en gang daglig eller sitagliptin 200 mg en gang daglig). Hver behandlingsperiode varte i 7 dager, med 28 dagers utvaskingsperioder mellom behandlingene. Etter hver behandlingsperiode gjennomgikk pasientene blodprøvetaking på ulike tidspunkter over 24 h for å bestemme 24-H WMG. PLASMA DPP – 4-aktivitet ble vurdert ved trough, 24 timer etter dosering på dag 7; PROSENT dpp-4-hemming ble korrigert for fortynning av prøver.
Resultater: de 103 randomiserte pasientene hadde en gjennomsnittlig BASELINE FPG på 172 mg/dL. Etter en planlagt interimanalyse ble studien stoppet fordi 24-h WMG-verdiene ikke var forskjellige mellom sitagliptindosene. Videre ble det observert en signifikant overføringseffekt på tvers av perioder for FPG, og effektresultater fra periode 1 er derfor presentert her. 24-h WMG-verdiene var signifikant (p < 0.01) lavere med sitagliptin i forhold til placebo, men forskjellen mellom sitagliptindosene var ikke signifikant (p = 0,365). Korrigert PROSENTVIS dpp-4-hemming i plasma ved trough var ikke signifikant (p = 0,791) forskjellig for sitagliptin 200 mg (gjennomsnittlig ls 96,9% ) sammenlignet med sitagliptin 100 mg (95,6% ). Tidlig avslutning og overføringseffekten beskrevet ovenfor er begrensninger for denne studien.
Konklusjon: I denne studien støtter likheten av 24-h WMG-konsentrasjonene og likheten av de korrigerte dpp-4-hemmingsverdiene tidligere funn om at den maksimale glukosesenkende effekten av sitagliptin oppnås ved en dose på 100 mg en gang daglig. Clinicaltrials.gov: NCT00541229.