Viread

BIVIRKNINGER

følgende bivirkninger er omtalt i andre deler av merkingen:

• Alvorlig Akutt Forverring Av Hepatitt B Hos Pasienter MED HBV-Infeksjon .
• Nyoppstått Eller Forverret Nedsatt Nyrefunksjon .
• Immunrekonstitusjonssyndrom .
• Bentap Og Mineraliseringsfeil .
• Laktacidose/Alvorlig Hepatomegali med Steatose .

Kliniske Studier Opplever

fordi kliniske studier utføres under svært varierende forhold, kan bivirkningsrater observert i kliniske studier av et legemiddel ikke sammenlignes direkte med rater i kliniske studier av et annet legemiddel og reflekterer kanskje ikke ratene observert i praksis.

Bivirkninger Fra Kliniske Studier Med HIV-1-Infiserte Voksne

Mer enn 12 000 personer har blitt behandlet MED VIREAD alene eller i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler i perioder på 28 dager til 215 uker i kliniske studier og utvidede tilgangsprogrammer. Totalt 1544 forsøkspersoner har fått VIREAD 300 mg en gang daglig i kliniske studier; over 11 000 forsøkspersoner har fått VIREAD i utvidede tilgangsprogrammer.

de vanligste bivirkningene (forekomst større enn eller lik 10%, Grad 2-4) identifisert fra noen av de 3 store kontrollerte kliniske studiene inkluderer utslett, diare, hodepine, smerte, depresjon, asteni og kvalme.

Kliniske Studier Med BEHANDLINGSNAIVE HIV-1-Infiserte Voksne Forsøkspersoner

I Studie 903 fikk 600 antiretrovirale naive forsøkspersoner VIREAD (N=299) eller stavudin (d4t) (N=301) administrert i kombinasjon med lamivudin (3tc) og efavirenz (EFV) i 144 uker. De vanligste bivirkningene var milde til moderate gastrointestinale hendelser og svimmelhet. Milde bivirkninger (Grad 1) var vanlige med lignende forekomst i begge armene og inkluderte svimmelhet, diare og kvalme. Tabell 4 viser de behandlingsrelaterte bivirkningene (Grad 2 – 4) som forekommer hos mer enn eller lik 5% av forsøkspersonene behandlet i en hvilken som helst behandlingsgruppe.

Tabell 4 : Utvalgte Bivirkninger * (Grad 2-4) Rapportert I ≥5% I Enhver Behandlingsgruppe I Studie 903 (0-144 Uker)

Laboratorieavvik

Tabell 5 gir en liste over laboratorieavvik (Grad 3-4) observert i Studie 903. Med unntak av fastende kolesterol og fastende triglyseridøkninger som var vanligere i henholdsvis d4T-gruppen (40% og 9%) sammenlignet med VIREAD-gruppen (19% og 1%), forekom laboratorieavvik observert i denne studien med tilsvarende frekvens i BEHANDLINGSARMENE VIREAD og d4T.

Tabell 5 : Grad 3-4 Laboratorieavvik Rapportert Hos ≥1% AV VIREAD-Behandlede Forsøkspersoner I Studie 903 (0-144 Uker)

Endringer I Benmineraltetthet

HOS HIV-1-infiserte voksne forsøkspersoner i Studie 903 var det en signifikant større gjennomsnittlig prosentvis reduksjon fra baseline I BMD i lumbalcolumna hos forsøkspersoner som fikk VIREAD + 3TC + EFV (-2,2% ± 3,9) sammenlignet med forsøkspersoner som fikk d4T + 3TC + EFV (-1.0% ± 4.6) gjennom 144 uker. Endringer I BMD i hoften var tilsvarende mellom de to behandlingsgruppene (-2,8% ± 3,5 i VIREAD-gruppen vs. -2,4% ± 4,5 i d4T-gruppen). I begge gruppene forekom størstedelen AV reduksjonen I BMD i de første 24-48 ukene av studien, og denne reduksjonen vedvarte til Og Med Uke 144. Tjueåtte prosent Av Vireadbehandlede forsøkspersoner mot 21% av d4T-behandlede forsøkspersoner mistet minst 5% AV BMD i ryggraden eller 7% AV BMD i hoften. Klinisk relevante frakturer (unntatt fingre og tær) ble rapportert hos 4 pasienter i VIREAD-gruppen og 6 pasienter i d4T-gruppen. I tillegg var det signifikant økning i biokjemiske markører for benmetabolisme (serumbein-spesifikk alkalisk fosfatase, serumostokalsin, serum c-telopeptid og urin N-telopeptid) og høyere serumparatyreoideahormonnivåer og 1,25 Vitamin D-nivåer i VIREAD-gruppen i forhold til d4T-gruppen .

I Studie 934 fikk 511 antiretrovirale naive forsøkspersoner efavirenz (EFV) administrert i kombinasjon med enten emtricitabin (FTC) + VIREAD (N=257) eller zidovudin (AZT)/lamivudin (3TC) (N=254) i 144 uker. De vanligste bivirkningene (insidens større enn eller lik 10%, alle grader) inkluderte diare, kvalme, tretthet, hodepine, svimmelhet, depresjon, søvnløshet, unormale drømmer og utslett. Tabell 6 viser de behandlingsrelaterte bivirkningene (Grad 2-4) som forekommer hos mer enn eller lik 5% av pasientene behandlet i en hvilken som helst behandlingsgruppe.

Tabell 6 : Utvalgte Bivirkninger (Grad 2-4) Rapportert i ≥5% I Enhver Behandlingsgruppe I Studie 934 (0-144 Uker)

	VIREAD†+FTC + EFV N=257	AZT/3TC + EFV N=254
Tretthet	9%	8%
Depresjon	9%	7%
Kvalme	9%	7%
Diare	9%	5%
Svimmelhet	8%	7%
Øvre luftveier infeksjoner	8%	5%
Bihulebetennelse	8%	4%
Utslett hendelse‡	7%	9%
Hodepine	6%	5%
Søvnløshet	5%	7%
Nasofaryngitt	5%	3%
Oppkast	2%	5%
*Frekvensen av bivirkninger er basert på alle behandlingsrelaterte bivirkninger, uavhengig av forholdet til studielegemidlet. †fra ukene 96 til 144 i forsøket fikk forsøkspersonene TRUVADA MED EFV i stedet FOR VIREAD ® + FTC med EFV. ‡utslett inkluderer utslett, eksfoliativt utslett, generalisert utslett, makulært utslett, makulopapulært utslett, pruritisk utslett og vesikulært utslett. Unormale Laboratorieverdier

laboratorieavvik observert i denne studien var generelt i samsvar med de som ble sett i tidligere studier (Tabell 7).

Tabell 7 : Signifikante Laboratorieavvik Rapportert Hos ≥1% Av Forsøkspersonene I En Hvilken som Helst Behandlingsgruppe I Studie 934 (0-144 Uker)

Kliniske Studier Med Behandlingserfarne HIV – 1-Infiserte Voksne Forsøkspersoner

i Studie 907 var bivirkningene sett hos HIV-1-infiserte behandlingserfarne forsøkspersoner generelt konsistente med de sett hos behandlingsnaive forsøkspersoner, inkludert milde til moderate gastrointestinale hendelser, som kvalme, diare, oppkast og flatulens. Færre enn 1% av pasientene avbrøt deltakelsen i de kliniske studiene på grunn av gastrointestinale bivirkninger. Tabell 8 viser de behandlingsrelaterte bivirkningene (Grad 2-4) som forekommer hos mer enn eller lik 3% av forsøkspersonene behandlet i en hvilken som helst behandlingsgruppe.

Tabell 8: Utvalgte Bivirkninger (Grad 2-4) Rapportert I ≥3% I Enhver Behandlingsgruppe I Studie 907 (0-48 Uker)

Unormale Laboratorieverdier

Tabell 9 gir en liste Over Unormale laboratorieverdier Grad 3-4 observert i Studie 907. Unormale laboratorieverdier forekom med tilsvarende frekvens i VIREAD-og placebogruppene.

Tabell 9 : Grad 3-4 Laboratorieavvik Rapportert Hos ≥1% AV VIREAD-Behandlede Forsøkspersoner I Studie 907 (0-48 Uker)

Bivirkninger Fra Kliniske Studier Erfaring Med HIV-1-Infiserte Pediatriske Forsøkspersoner Fra 2 År Og Eldre

vurdering av bivirkninger er basert på to randomiserte studier (Studie 352 og 321) hos 184 HIV-1-infiserte pediatriske forsøkspersoner (2 år til under 18 år) som fikk BEHANDLING MED VIREAD (N=93) eller placebo/aktiv komparator (N=91) I KOMBINASJON Med Andre Antiretrovirale Midler I 48 Uker . Bivirkningene som ble observert hos forsøkspersoner som fikk BEHANDLING MED VIREAD, var i samsvar med de som ble observert i kliniske studier hos voksne.

I Studie 352 fikk 89 pediatriske pasienter (2 år opptil 12 år) VIREAD for en median eksponering på 104 uker. Av disse avbrøt 4 forsøkspersoner studien på grunn av bivirkninger som var forenlige med proksimal renal tubulopati. Tre av disse 4 pasientene hadde hypofosfatemi og hadde også nedgang i TOTAL KROPPS-ELLER ryggrads BMD Z-score .

Endringer I Benmineraltetthet

I Studie 321 (12 år til under 18 år) var gjennomsnittlig bmd-gevinst ved Uke 48 mindre i VIREAD-gruppen sammenlignet med placebogruppen. Seks VIREAD-behandlede forsøkspersoner og en placebobehandlet forsøksperson hadde signifikant (større enn 4%) TAP av lumbalcolumna BMD Ved Uke 48. Endringer fra baseline BMD Z-score var -0,341 for lumbalcolumna og -0,458 for hele kroppen hos de 28 forsøkspersonene som ble behandlet MED VIREAD i 96 uker. I Studie 352 (2 år til under 12 år) var gjennomsnittlig BMD-økning i lumbalcolumna Ved uke 48 lik MELLOM VIREAD-og D4T-eller AZT-behandlingsgruppene. TOTAL bmd-gevinst i KROPPEN var mindre i VIREAD-gruppen sammenlignet med d4t-eller AZT-behandlingsgruppen. En VIREAD-behandlet pasient og ingen av de d4t – eller AZT-behandlede pasientene opplevde signifikant (større enn 4%) TAP av lumbalcolumna BMD ved Uke 48. Endringer fra baseline I BMD Z-score var -0,012 for lumbalcolumna og -0,338 for hele kroppen hos de 64 forsøkspersonene som ble behandlet MED VIREAD i 96 uker. I begge studiene syntes skjelettvekst (høyde) å være upåvirket i løpet av de kliniske studiene .

Bivirkninger Fra Kliniske Studier Med HBV-Infiserte Voksne

Kliniske Studier Med Voksne Forsøkspersoner Med Kronisk Hepatitt B Og Kompensert Leversykdom

i kontrollerte kliniske studier med 641 forsøkspersoner med kronisk hepatitt b (0102 og 0103) opplevde flere forsøkspersoner behandlet MED VIREAD i den 48-ukers dobbeltblinde perioden kvalme: 9% MED VIREAD versus 2% MED HEPSERA . Andre behandlingsrelaterte bivirkninger rapportert hos mer enn 5% av pasientene behandlet MED VIREAD inkluderte: magesmerter, diare, hodepine, svimmelhet, fatigue, nasofaryngitt, ryggsmerter og hudutslett.

I Studier 0102 og 0103, i den åpne behandlingsfasen MED VIREAD (uke 48-384), opplevde 2% av forsøkspersonene (13/585) en bekreftet økning i serumkreatinin på 0,5 mg/dL fra baseline. Ingen signifikant endring i tolerabilitetsprofilen ble observert ved fortsatt behandling i opptil 384 uker.

Unormale Laboratorieverdier

Tabell 10 gir en liste Over Unormale laboratorieverdier Grad 3-4 til Og Med Uke 48. Grad 3-4 laboratorieavvik var tilsvarende hos forsøkspersoner som fortsatte VIREAD-behandling i opptil 384 uker i disse studiene.

Tabell 10: Grad 3-4 Laboratorieavvik Rapportert Hos ≥1% AV VIREAD-Behandlede Forsøkspersoner i Studiene 0102 og 0103 (0-48 Uker)

den totale insidensen av alat-oppbluss under behandling (definert som serum ALAT større enn 2 x baseline og større enn 10 X ULN, med eller uten assosierte symptomer) var lik MELLOM VIREAD (2.6%) OG HEPSERA (2%). Alat-oppbluss oppstod vanligvis i løpet av de første 4 til 8 behandlingsukene og ble ledsaget av reduksjon I HBV DNA-nivåer. Ingen fag hadde tegn på dekompensasjon. ALT bluss vanligvis løst innen 4 til 8 uker uten endringer i studiemedisin.

bivirkningene observert hos personer med kronisk hepatitt b og lamivudinresistens som fikk BEHANDLING MED VIREAD, var i samsvar med de som ble observert i ANDRE HBV kliniske studier hos voksne.

Kliniske Studier hos Voksne Forsøkspersoner Med Kronisk Hepatitt B Og Dekompensert Leversykdom

I Studie 0108 fikk en liten randomisert, dobbeltblind, aktivkontrollert studie, forsøkspersoner med kronisk HBV og dekompensert leversykdom behandling med VIREAD eller andre antivirale legemidler i opptil 48 uker . Blant de 45 pasientene SOM fikk VIREAD, var de hyppigst rapporterte behandlingsrelaterte bivirkningene av enhver alvorlighetsgrad magesmerter (22%), kvalme (20%), søvnløshet (18%), kløe (16%), oppkast (13%), svimmelhet (13%) og pyreksi (11%). To av 45 (4%) pasienter døde Til Og Med uke 48 i studien på grunn av progresjon av leversykdom. Tre av 45 (7%) pasienter avbrøt behandlingen på grunn av en bivirkning. Fire av 45 (9%) pasienter opplevde en bekreftet økning i serumkreatinin på 0,5 mg/dL (1 pasient hadde også bekreftet serumfosfor mindre enn 2 mg / Dl til Og Med Uke 48). Tre av disse personene (hver Av dem hadde En Child-Pugh score større enn eller lik 10 og MELD score større enn eller lik 14 ved inngangen) utviklet nyresvikt. FORDI BÅDE VIREAD og dekompensert leversykdom kan påvirke nyrefunksjonen, er DET vanskelig å fastslå HVILKEN betydning VIREAD har for nedsatt nyrefunksjon.

en av 45 forsøkspersoner opplevde en hepatisk oppblussing under behandlingen i løpet av den 48-ukers studien.

Bivirkninger Fra Kliniske Studier Erfaring Med HBV-Infiserte Pediatriske Pasienter 2 År Og Eldre

vurdering av bivirkninger hos pediatriske pasienter infisert med kronisk HBV er basert på to randomiserte studier: Studie GS-US-174-0115 hos 106 personer (12 år til under 18 år) som fikk BEHANDLING MED VIREAD (N = 52) eller placebo (N=54) i 72 uker og Studie GS-US-174-0144 hos 89 personer (2 år til under 12 år) som fikk behandling MED VIREAD (N=60) eller placebo (N=29) i 48 uker . Bivirkningene som ble observert hos pediatriske pasienter som fikk BEHANDLING MED VIREAD, var i samsvar med de som ble observert i kliniske STUDIER med VIREAD hos voksne.

I Studie 115 (12 år til under 18 år) og Studie 144 (2 år til under 12 år) opplevde BÅDE VIREAD-og placebogruppen en samlet økning i gjennomsnittlig LUMBAL ryggrad OG TOTAL KROPP BMD over henholdsvis 72 og 48 uker, som forventet for en pediatrisk populasjon (Tabell 11). I Studie 115 var gjennomsnittlig PROSENTVIS ØKNING I BMD fra baseline Til Uke 72 i lumbalcolumna OG TOTAL bmd i VIREAD-behandlede pasienter mindre enn gjennomsnittlig PROSENTVIS ØKNING i BMD observert hos placebobehandlede pasienter (Tabell 11).Tre forsøkspersoner (6%) i VIREAD-gruppen og to forsøkspersoner (4%) i placebogruppen hadde signifikant (større enn eller lik 4%) TAP av lumbalcolumna BMD Ved uke 72. I Studie 144 (2 år opptil 12 år) var gjennomsnittlig PROSENTVIS ØKNING I BMD FRA baseline Til Uke 48 i lumbalcolumna OG TOTAL bmd i VIREAD-behandlede pasienter mindre enn gjennomsnittlig PROSENTVIS ØKNING I BMD observert hos placebobehandlede pasienter. Ved Uke 48 var den kumulative prosentandelen av forsøkspersoner med større enn eller lik 4% reduksjon I bmd i ryggraden eller HELE KROPPEN numerisk høyere for forsøkspersoner i TDF-gruppen sammenlignet med placebogruppen (Tabell 11). Som observert i pediatriske studier AV HIV-infiserte individer, ble normal skjelettvekst (høyde) ikke påvirket i løpet av den kliniske studien .

Tabell 11 : Endring I Benmineraltetthet fra Baseline Hos Pediatriske Pasienter 2 År til <12 År (Studier 115 og 144)

effektene AV VIREAD-assosierte endringer I BMD og biokjemiske markører på langvarig beinhelse og fremtidig bruddrisiko hos pediatriske pasienter 2 år og eldre er ukjent. Den langsiktige EFFEKTEN AV bmd i NEDRE rygg OG hele kroppen på skjelettvekst hos pediatriske pasienter fra 2 år og eldre, og spesielt effekten av langtidseksponering hos yngre barn er ukjent .

Erfaring Etter Markedsføring

følgende bivirkninger er identifisert ved bruk AV VIREAD etter godkjenning. Fordi reaksjoner etter markedsføring rapporteres frivillig fra en populasjon av usikker størrelse, er det ikke alltid mulig å estimere frekvensen på en pålitelig måte eller etablere en årsakssammenheng med legemiddeleksponering.

Sykdommer I Immunsystemet

allergisk reaksjon, inkludert angioødem

Sykdommer I Metabolisme og Ernæring

laktacidose, hypokalemi, hypofosfatemi

Sykdommer I Luftveiene, Thorax Og Mediastinum

dyspnø

Gastrointestinale Sykdommer

pankreatitt, økt amylase, Magesmerter

sykdommer i lever

hepatisk steatose, Hepatitt, økte leverenzymer (oftest asat, alat gamma gt)

sykdommer i hud og underhud

Utslett

Og Bindevevssykdommer

rabdomyolyse, osteomalasi (manifestert som bensmerter og som kan bidra til frakturer), muskelsvakhet, myopati

Nyre-Og Urinveier

akutt nyresvikt, nyresvikt, akutt tubulær nekrose, Fanconi syndrom, proksimal renal tubulopati, interstitiell nefritt (inkludert akutte tilfeller), nefrogen diabetes insipidus, nyreinsuffisiens, økt kreatinin, proteinuri, polyuri

generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

asteni

følgende bivirkninger, oppført under overskriftene i kroppssystemet ovenfor, kan oppstå som følge av proksimal renal tubulopati: rabdomyolyse, osteomalasi, hypokalemi, muskelsvakhet, myopati, hypofosfatemi.

Les HELE fda-forskrivningsinformasjonen for Viread (Tenofovirdisoproksilfumarat)