Virkningsmekanisme
Ranolazin representerer en ny klasse antianginale legemidler. Det blokkerer sent innad natriumstrømmer i kardiomyocytter. I det iskemiske myokardiet bidrar sen innad natriumstrømmer til en økning i intracellulært natrium, noe som fører til en økning i intracellulært kalsium gjennom natriumkalsiumbytteren. Kalsiumoverbelastning i iskemiske celler fører til nedsatt avslapping, noe som øker ventrikulær diastolisk veggspenning og sluttdiastolisk trykk. Dette fører til mekanisk kompresjon av mikrosirkulasjonen i ventrikkelveggen, noe som svekker koronar blodstrøm under diastolen og derfor forverrer iskemi, spesielt i subendokardiale regioner. Ved å blokkere sent innover natriumstrømmer, reduseres kalsiumoverbelastning og diastolisk veggspenning, noe som fører til forbedret koronar blodstrøm. Det er mulig at andre mekanismer kan bidra til den antianginale effekten av ranolazin. I motsetning til andre antianginale legemidler, som betablokkere og kalsiumkanalblokkere, har ranolazin ingen klinisk signifikant effekt på hjertefrekvens eller arterielt trykk.
Terapeutisk Indikasjon og Administrasjon
Ranolazin ble godkjent AV FDA i 2006 som en behandling for kronisk angina. Den er tilgjengelig som en utvidet utgivelse oral forbindelse og doseres to ganger daglig. Ranolazin kan brukes sammen med andre antianginale legemidler som nitrater, betablokkere og kalsiumkanalblokkere.
Bivirkninger Og Kontraindikasjoner
Ranolazin forlenger QT-intervallet ved å hemme utadgående kalium (forsinkede korrigerende) strømmer under fase 3 av hjerteaksjonspotensialet, og er derfor motsagt hos pasienter med forlengede QT-intervaller fordi dette kan føre til torsade de pointes og ventrikulær takyarytmi. Forstoppelse, kvalme, svimmelhet og hodepine er blant de vanligste bivirkningene. Mer informasjon om ranolazine finnes på www.rxlist.com.
Revidert 11/30/11